Utjevning av merkeskilt for kryssende luftspenn

De nye kravene i luftfartshinderforskriften innebærer merking av kryssende høyspennings luftspenn innen utgangen av 2025. I den forbindelse har det oppstått spørsmål om merkeskiltene også må potensialutjevnes.

Publisert 6. februar 2026

Øyvind Slethei

Prosjektleder

Luftfartshinderforskriftens krav om merking av kryssende høyspennings luftspenn trådte i kraft i 2024, med frist for etterlevelse 31.12.2025. REN har fått spørsmål om det er nødvendig å utjevne merkeskilt som brukes for å overholde kravet. Denne artikkelen beskriver RENs anbefalte praksis.

Kravet i luftfartshinderforskriften innebærer montering av merkeskilt i de tre siste mastene før kryssingen, på begge sider, utformet som en visuell nedtelling (3–2–1).

Illustrasjon viser helikopter som flyr over linjer mer merking — Merkeskilt med nedtelling (3-2-1). (Figur 47 i RENblad 8032).

For detaljer om utforming og plassering vises det til RENblad 8032, kapittel 9.7.2 Merking.

Utførelse av merkeskilt

Merkingen gjennomføres i hovedsak med aluminiumskilt. Følgende løsninger benyttes:

Illustrasjon som viser tre stolper som er merket med 1-3 skilt. — Enkeltstående skilt. Innbyrdes avstand mellom skiltene skal være 250 mm. Figur 48 i RENblad 8032.

Skiltene kan også monteres horisontalt og/eller plant på stolpe.

Illustrasjon viser tre stolper med merking av skilt som en sammenhengende plate. — Skilt som en sammenhengende plate. Figur 49 i RENblad 8032.

Skiltet kan også monteres horisontalt og/eller plant på stolpe.

Illustrasjon viser tre stolper med skilt montert direkte med flaten mot stolpe eller mast — Skilt montert direkte med flaten mot stolpe eller mast (250 mm avstand der det monteres flere skilt). Figur 50 i RENblad 8032.

Løsningene gir ulik størrelse og utforming av skiltet, noe som har betydning for vurdering av utjevning. I tillegg vil om det er nedjording/gjennomgående jord i masta kunne påvirke valget.

Vurdering av utjevning

Merkeskiltene er utført i aluminium og er dermed ledende deler. Spørsmålet er om de skal betraktes som annen ledende del, og om det er nødvendig å potensialutjevne dem.

Veiledning til FEF 2006 § 4-11 angir at alle utsatte ledende deler som er en del av det elektriske anlegget skal jordes. I særlige tilfeller kan det benyttes isolerte soner. Ledende deler som ikke er en del av det elektriske anlegget skal også jordes for å unngå fare og ubehag ved lysbue, kapasitiv eller induktiv påvirkning. Metoder for jording er gitt i HD 637 S1.

I NEK 440 defineres annen ledende del som en ledende del som ikke er en del av det elektriske anlegget, og som kan oppnå et elektrisk potensial. Videre angis at slike deler jordes dersom det synes påkrevet, basert på en faglig vurdering.

Tidligere vurderinger og praksis

Det har vært diskutert om jording av annen ledende del i faggrupper i REN for en del år tilbake

En av konklusjonene den gangen var at det ikke var nødvendig å ujevne mindre metalldeler i høyspenningsrom eller høyspenningsmast som er under ca. 30 × 30 cm, og er plassert utenfor rekkevidde av jordingssystemet.

I RENblad 8011 kapittel 8.1 står det:

Det er ikke nødvendig å potensialutjevne stag og fotbolter i linjenettet. Se for øvrig punkt om betjeningsplass

Disse vurderingene er lagt til grunn også for merkeskilt for kryssende luftspenn.

Anbefalt praksis

Enkeltstående skilt (figur 2) og skilt montert direkte med flaten mot stolpe eller mast (figur4):
Det er ikke nødvendig å potensialutjevne skiltene.
Skilt som en sammenhengende plate (figur 3):
Skiltene potensialutjevnes der det finnes jordingsledere innenfor rekkevidde.

For detaljert beskrivelse av merkekrav og utførelse vises det til RENblad 8032, kapittel 9.7.2 Merking.

Se også tidligere artikkel «Nytt krav om merking av kryssende luftspenn innført i luftfartshinderforskriften» fra 21. mars 2024.

Annonse