Annonsere her?

Solar

Nortelco

Linjeservice

ScanPole

Wavin

EL-tjenster

Micro Matic

NEKA

Delmaco

Melbye

Rejlers

3M Norge

Parma Plast

Megger AS

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig 

Draka

Hexatronic

Onninen

Pipelife

Holte Industri

Skilt Direct

Ensto

Scanelec

Nettpartner

BBerntsen

Siemens

ProCab AS

Aidon

Elektroskandia Norge

Adresse

Fakturainformasjon

Medarbeidere i REN

Kontakt oss

- Gratisabonnementet er tilgjengelig for selskaper som driver installatør- og montasjevirksomhet i Norge.  Når selskapet har tegnet abonnement, kan alle ansatte få egen pålogging for nedlasting av RENblad

En av fordelene med abonnementsordningen er at nettselskapet eller entreprenøren det gjøres arbeid for, kan dele sine RENblad-merknader med installatøren. Da er installatøren alltid oppdatert, og kan utføre arbeidet i tråd med retningslinjene som til enhver tid gjelder.

Utvidet abonnement med over 150 RENblader

Mange nettselskap har etablert ordninger for prekvalifisering av installatører som arbeider i kundegrensesnittet. Installatørene vil da utføre arbeid på anleggsdeler som er innenfor nettselskapets leveringsplikt. Dette vil typisk være etablering av stikkledning fra kabelskapet og frem til kundens grensesnitt som er i tilknytningsskapet.

Her tilbyr vi et utvidet abonnement for installatører, som gir tilgang til over 150 RENblader. Her får man tilgang til alt i gratisabonnementet i tillegg til alle RENblader innen

I tillegg får man tilgang til alle RENblader det er referert til i RENblad 4000 – 4999.

Både gratis- og utvidet abonnement kan bestilles direkte på 

Vi lanserer gratisabonnement for installatører

Rapporten er fortsatt høyaktuell og er nylig lagt ut på 

Rapporten omhandler mye av det som REN har jobbet målrettet med de siste 6 årene, og nå tenkte vi det var på tide å informere litt om arbeidet som er utført og det som kommer.

I 2016 søkte vi om et prosjekt med navnet Optimal beredskap i norsk kraftforsyning. Med fasit i hånd så var vi vel ikke riktig klar over hvilket arbeid dette skulle medføre.

Reisen har vært gøy, lærerik, utfordrende, og når vi ser tilbake på arbeidet som er gjort, er vi veldig stolte av hva vi har fått til sammen med bransjen, leverandørene, og sammen med myndighetene.

Sjøkabelberedskapen har nå vært operativ i ca. 2,5 år. I løpet av den tiden har vi bistått ved 11 hendelser, og det har ført til uttak av kabel og utstyr i 6 av disse hendelsene. Daglig leder i REN sjøkabelberedskap AS, Bjørn Haukanes, har stått på de fleste helligdager i denne perioden for å laste ut kabel, for det er merkelig med hendelser, de skjer oftest på helligdager.

Det er verdt å nevne at vi har avtaler som sikrer de deltagende selskapene å kunne reparere/investere i komplette sjøkabelanlegg på rammeavtaler som er inngått med leverandører. Alle avtalene er gjort etter gjeldende anskaffelsesregelverk og god forretningsskikk.

Punkt 4 i rapportens sammendrag, nevnt innledningsvis, kan anses som oppfylt!

4. Sjøkabler (kap. 4.3)

Da lageret ble etablert, tenkte vi allerede på trinn to som vi akkurat nå er på vei inn i - en utvidelse av lagerbygget for å kunne lagre andre komponenter med lang leveringstid.

Strømtilførsel, brannslukkingsanlegg og varme ble lagt til rette for en utvidelse av bygget. Vi la støpte rørkanaler for fremtidig infrastruktur osv. I disse dager forhandler vi med kommunen om kjøp av tomt for utvidelse. 

Nettselskapene har gitt investeringsbevilgning for kjøp av nett-transformatorer. Både nettselskap, produsenter og industriselskap har gitt investeringsbevilgning for kjøp av GIS-materiell. Vi venter på en investeringsbevilgning fra produsentene på GSU (Generator Step Up) transformatorer. I tillegg til dette så jobbes det med å finne et riktig nivå på beredskap for landkabel.


Etter omfattende datainnsamling med god hjelp fra NVE, har vi kommet frem til at vi skal klare å erstatte de fleste av de 200 innmeldte transformatorene med 4 spesielt konstruerte beredskapstransformatorer. I disse dager stiftes selskapet REN transformatorberedskap AS, med et styre bestående av kompetente fagfolk fra nettselskap, og vi har flere kompetente personer fra produksjonsselskapene som går inn i styret når investeringsbeslutning er tatt.

Det har vært flere alternative forslag til beredskapsnivå på transformatorer, og vi mener nå at vi funnet det riktige nivået da det i tillegg eksisterer flere reserver hos nettselskaper som er registrert i databasen for reservemateriell i REN beredskap.

Punkt 6 i rapportens sammendrag innledningsvis kan anses som oppfylt for deltakerne, når vi er i mål med arbeidet.

6. Transformatorer (kap. 4.5)


Daglig leder i REN GIS-beredskap AS, Magne Solheim, har jobbet målrettet med å finne et riktig nivå for GIS-beredskapen. Med på arbeidet har han hatt et kompetent styre som har veiledet REN på en god måte. Reservedeler for en del anleggstyper ble bestilt i 2020, og i disse dager går forespørselen på mobile GIS-anlegg ut i markedet. Tidligere er det blitt etablert reparasjonsavtaler med eksisterende leverandører i Norge.

Punkt 7 i rapportens sammendrag kan anses som oppfylt for deltakerne, når vi er i mål med arbeidet.

7. SF6-anlegg (kap. 4.6)


Utredningen er ferdig, og konklusjonen er at 10 transformatorer kan erstatte 235 innmeldte GSU-transformatorer. I månedsskiftet ble investeringsrammene til deltagere sendt ut, og vi forventer en avgjørelse på videre fremdrift rett over sommeren. Det er ekstra spennende å jobbe med produksjonsmiljøet i Norge, da fokuset er noe forskjellig fra nettselskapene, og REN-organisasjonen er ikke like kjent i disse miljøene.
At Covid-19 og lave kraftpriser har påvirket prosjektet, går det ikke an å komme unna, men nå er vi inne i en god flyt!

Når vi er ferdige med arbeidet, har vi tenkt å fortsette med å etablere gode bransjeanbefalinger for produksjonsmiljøet.


For landkabel pågår det en utredning, og fasen som vi er inne i nå, er en omfattende innsamling av data for eksisterende anlegg som det ønskes en beredskap for. Utredningen skal etter planen være ferdig medio 2021, og det blir spennende å se hva konklusjonen blir.

Det pågår et solid arbeid for å etablere et godt lager for beredskapsutstyr, men vi må ikke glemme det gode arbeidet som blir gjort til daglig i bransjen. Bransjen har også bevist at et år med en pandemi, ikke har svekket beredskapsevnen i noen nevneverdig grad.

Det er tydelig at flere selskaper har tatt i bruk materiellbasen i REN beredskap, og nå er det god aktivitet med oppdatering og innlegging av materiell. Vi mottar også flere henvendelser fra selskap som står i en situasjon, og trenger materiell.

Vi skal i uke 12 avholde møte i beredskapsrådet for å diskutere flere beredskapsrelaterte emner.

Internt i REN så har vi organisert oss i en teknisk avdeling og en beredskapsavdeling, samt en kundeavdeling. I februar tok undertegnede over ansvaret for beredskaps avdelingen fra Stig Fretheim, som nå skal rendyrke daglig leder-funksjonen i REN.

Jeg ser frem til denne oppgaven og sammen med de gode medarbeiderne er jeg sikker på at vi klarer å lande alle prosjektene på en god måte!

Beredskapsarbeid i tråd med NVEs anbefalinger

Den nye § 2-3 i plan- og bygningsloven (pbl.) finner tyngden av sin rettslige begrunnelse i Ot. prp. nr. 110 for 2016-2017, utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Ifølge departementet var det på daværende tidspunkt anslagsvis over 500 000 kilometer med infrastruktur i grunnen i Norge. Gjenanskaffelsesverdien for disse ledningsnettene er enorme, illustrert ved at eksempelvis VA-anlegg alene ble beregnet til 500 milliarder kroner i 2013. Videre ble det utført over 140 000 tiltak i grunnen, og rapportert om flere tusen årlige graveskader, anslått til ca. 210 millioner kroner hvert år. Den viktigste årsaken til skadene ble av departementet antatt å være “feil utført arbeid”, mens feil i dokumentasjon ble vurdert som den nest viktigste.

Det har lenge vært et ønske fra en rekke aktører med samordnede regler for all infrastruktur i grunnen, ikke minst for å få ned det omfattende skadenivået. Før den nye bestemmelsen i pbl., med tilhørende forskrift, fantes det ingen samordnede regler på nasjonalt nivå med tanke på informasjon om ledninger i grunnen.

I det følgende går vi gjennom, relativt kortfattet, både deler av lovteksten og den nye forskriften. For lesbarhetens skyld har vi inntatt deler av teksten, selv om dette fører til at nyhetsbrevet får en noe mer omfattende lengde enn vanlig.

Pbl. § 2-3 lyder som følger1 fra 1. juli 2021:

§ 2-3. Opplysninger om infrastruktur i grunnen mv.

Eieren av infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag skal dokumentere opplysninger om plasseringen av og egenskaper ved infrastrukturen, slik at den kan lokaliseres på en effektiv og sikker måte.

Eieren skal på forespørsel utlevere opplysninger om plasseringen av og egenskaper ved infrastrukturen til den som har et saklig behov for opplysningene. Opplysningsplikten gjelder uavhengig av taushetsplikt, men omfatter ikke informasjon som er sikkerhetsgradert etter sikkerhetsloven, eller informasjon om objekter som er klassifisert etter sikkerhetsloven. Den som mottar opplysninger etter første punktum, kan bare gi opplysningene videre dersom det er saklig behov for det. Mener eieren at et bestemt arbeid ikke kan utføres uten fare for skade på infrastrukturen, skal han påvise hvor infrastrukturen er plassert.

Den som under arbeid avdekker eksisterende infrastruktur i grunnen, sjø eller vassdrag, skal dokumentere opplysninger om plasseringen av og egenskaper ved infrastrukturen og rapportere opplysningene til berørte kjente eiere. Det kan ikke kreves betaling for utlevering av opplysninger, påvisning og dokumentasjon, uten at dette framgår av forskrift etter femte ledd at det er adgang til å kreve betaling.

Departementet kan gi forskrift om hvilke anlegg som omfattes av paragrafen her, om dokumentasjon av og behandling av opplysninger om slike anlegg og om frister for dette, herunder regler om utlevering og påvisning etter andre ledd, rapportering etter tredje ledd og betaling etter fjerde ledd.

Lovteksten etablerer her overordnede plikter som i første rekke hviler på ledningseierne, knyttet til dokumentasjon og påvisning. Selv om den gjelder både for eksisterende og ny infrastruktur, gir den ikke en plikt til å foreta innmåling av eksisterende ledningsnett. Denne plikten inntrer først ved legging av nytt ledningsnett, samt ved påvisning/avdekking av eksisterende ledningsnett.

Kriteriet for når opplysninger kan kreves utlevert er “saklig behov”. Hva som ligger i dette, vil variere, både med tanke på om det skal gis opplysninger, og omfanget av opplysningene som gis. Entreprenører som skal grave i grunnen ved/rundt HS-ledninger vil normalt sett ha saklig grunn til å få informasjon om hvor eventuelle kabler ligger, men ikke nødvendigvis om andre opplysninger som nett- og spenningsnivå, forsyningsmessige forhold mm.

For nettselskapene kan det av sikkerhets- og beredskapsmessige årsaker være god grunn til å være varsom med å utgi mer opplysninger enn det aktuelle behovet tilsier, selv om mottaker blir pålagt taushetsplikt. Som kjent er nøyaktig kartfesting av HS-kabler sensitiv informasjon etter beredskapsforskriften.

Departementet har laget en egen forskrift med hjemmel i ovennevnte § 2-3. Denne forskriftsteksten følger vedlagt dette nyhetsbrevet som eget vedlegg. Fra et overordnet rettslig ståsted fungerer forskriften slik at den utfyller lovbestemmelsen.

I det følgende knytter vi kommentarer til sentrale forhold ved enkelte av forskriftsbestemmelsene:


Denne bestemmelsen definerer hvilke typer infrastruktur som er omfattet av forskriften. Alle ledningsanlegg er i utgangspunktet omfattet, herunder stikkledninger og trekkerør, uavhengig av spenningsnivå.

For nettselskapenes del er det verdt å merke seg at også ledninger som ligger i sjø og vassdrag er omfattet, selv om kabelen kun ligger på bunnen. Det samme gjelder ledningsnett som er lagt på eller over grunnen med beskyttende overdekning eller “under bygninger og konstruksjoner”. Et praktisk eksempel på det siste vil være ledninger lagt under bro-konstruksjoner og lignende. Dersom ledningen ligger i konstruksjonen, er den derimot ikke omfattet. Her kan det helt klart oppstå enkelte uklare grensedragninger.

Forskriften skiller ikke mellom hvordan ledningsnettet er lagt i grunnen, slik at boring, sprengning, innstøpning (eksempel forlegging i OPI og tilsvarende kanalløsninger), såkalt “microtrenching” og andre drivemetoder vil være omfattet. Luftspenn med master er naturlig nok uttrykkelig unntatt.


Plikten til å stedfeste og dokumentere ledningsanlegg gjelder når nettselskapene:

b. utfører arbeider som endrer egne eksisterende ledningsanlegg

c. utfører arbeider som avdekker et eget eksisterende ledningsanlegg, når dette
ikke tidligere er målt inn eller dokumentert i henhold til gjeldende krav etter
første ledd, eller det er feil i denne dokumentasjon

Dette, som i stor grad er selvforklarende, innebærer at eksisterende ledningsanlegg ikke trenger å stedfestes og dokumenteres før de avdekkes eller blir gjenstand for endringer.

Ledningsnett som anses som skjermingsverdig etter sikkerhetsloven er kun omfattet av plikten til å dokumentere etter § 4. I disse tilfellene gjelder således ikke utleverings- og påvisningsplikten etter § 5.


Bestemmelsen i § 5 er grovt sett tredelt; den omfatter først og fremst en plikt til å utlevere opplysninger, dernest en (subsidiær) påvisningsplikt, og til sist reguleringer knyttet til konfidensielle/graderte opplysninger.

Informasjonsplikten omfatter ikke bare plassering (digital innmåling i kart) av anlegget, men også en angivelse av hvor pålitelig innmålingen er. Her er det svært viktig at nettselskapene er nøye, og uttrykkelig skriftlig angir enhver mulig usikkerhet knyttet til den fremlagte dokumentasjonen.

Dersom nettselskapet er av den oppfatning at dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig nøyaktig eller pålitelig til at arbeidet kan utføres uten fare for skade, inntrer en plikt til å gjennomføre påvisning. Selv om denne påvisningsplikten er subsidiær, anbefaler vi nettselskapene å gjennomføre påvisning i ethvert tilfelle der det er noen form for usikkerhet knyttet til dokumentasjonen.

Det er svært viktig at påvisningen gjennomføres på en fullstendig presis måte, og at det skriftlig angis en gyldighetstid. Eventuell usikkerhet knyttet til påvisningen må også komme frem skriftlig, i tillegg til at bestiller må gjøres oppmerksom på at ansvaret for vedlikehold av påvisningen hviler på bestiller.

Ved utlevering av dokumentasjon, og ved påvisning, skal det opplyses om en eventuell taushetsplikt knyttet til informasjonen. Det samme gjelder hvilket regelverk eller annet rettsgrunnlag som gjelder for behandlingen av de aktuelle opplysningene. § 8 har noe mer detaljerte reguleringer knyttet til innholdet i taushetsplikten.


Utleveringsfristen for dokumentasjon er satt til fem virkedager, landbasert påvisning syv, og i sjø/vassdrag tyve virkedager. Fristen gjelder fra bestillingen er kommet inn til ledningseieren, og løper også i forbindelse med ferieavvikling.

Nettselskapene kan ta betalt for å utlevere aktuell dokumentasjon, men har ingen plikt til dette. Fra et energirettslig ståsted er det viktig at det etableres en faktureringspraksis som likebehandler bestillerne. Betalingen skal ta utgangspunkt i de faktiske kostnadene ved “reproduksjon og formidling”, pluss et tillegg begrenset oppad til en “rimelig avkastning av investeringene”. Det sistnevnte uttrykket kan i denne sammenhengen fremstå noe “kryptisk”. Vi ser imidlertid at departementet forutsetter at avkastningen ikke må overstige
sentralbankens faste rente med mer enn 5 %. Innenfor denne grensen synes nettselskapene å stå fritt. “Investeringen” i denne sammenhengen viser tilbake til de faktiske kostnadene knyttet til reproduksjon og formidling.

Nødvendig påvisning skal som hovedregel skje uten krav om ytterligere betaling, men det kan kreves betaling dersom påvisningen skal skje utenfor normal arbeidstid, det gjelder gjentatt påvisning av samme ledningsanlegg innenfor gyldighetsperioden for påvisningen, avbestilling skjer for sent eller påvisningen blir unødvendig tidkrevende og forsinket på grunn av andre forhold som skyldes utbyggeren.

Vi har registrert at det i “det offentlige rom” siste halvår i 2020 pågikk en viss debatt der Energi Norge ble beskyldt for å ha “sovet i timen” da de nye reglene ble vedtatt. Sett fra nettselskapenes ståsted, og etter å ha fulgt denne debatten med argusøyne, er det vår klare oppfatning at denne kritikken fremstår som feilplassert.

Vi er i stor grad enig både i Energi Norges vurdering av nettselskapenes rettslige ståsted, altså hvordan de nye bestemmelsene faktisk vil bli å forstå, samt de strategiske vurderingene bak bransjeorganisasjonens refleksjoner. I dette ligger at vi mener at de nye reglene ikke i nevneverdig grad øker nettselskapenes risiko knyttet til mulige erstatningsrettslige konsekvenser, kanskje heller tvert om.

Fra et samfunnsøkonomisk ståsted vil de nye reglene gi tydeligere kjøreregler for samtlige aktører, på en måte som etter vårt skjønn på sikt vil kunne gi lavere samfunnsøkonomiske kostnader. Dette forutsetter selvsagt at nettselskapene fortsetter å innarbeide systemer og rutiner som løfter kvaliteten. Vårt firma har gjennom årenes løp bistått norske nettselskaper i en rekke rettslige og utenomrettslige tvister knyttet til kabler som skades i forbindelse med gravearbeid.

I mange av disse saksforholdene har vi sett at nettselskapene har store erstatningsrettslige fordeler ved å ha “orden i eget hus”. Nesten uten unntak har dette “vippet” utfallet av sakene i nettselskapenes favør. Når den nye forskriften regelfester rutiner som vi over tid har sett at nettselskapene allerede er i ferd med å innføre, så er det vår oppfatning at forskriften over tid faktisk kan føre til at nettselskapenes erstatningsrettslige stilling styrkes, ikke svekkes. Angrepet på Energi Norge vitner nok dessverre om manglende bransjeforståelse når det gjelder nettbransjen. Samtidig vet vi av erfaring at enkelte andre aktører som legger infrastruktur i grunnen ikke alltid har like god kontroll.

Interessant er det i denne forbindelsen at departementet kommer med følgende uttalelse i ovennevnte Ot. prp. knyttet til den nye bestemmelsen i pbl.:


Bestemmelsene her om tiltakshavers plikt til å innhente opplysninger og dokumentere eget arbeid, og anleggseiers plikt til å gi opplysninger, endrer ikke gjeldende rettstilstand om krav til partenes aktsomhet eller gjensidige erstatningsforpliktelser (

Uttalelsen er hentet fra side 62). Vi vil i et snarlig nyhetsbrev komme tilbake med helt konkrete råd knyttet til påvisning, for å unngå unødvendige utfordringer når grunnentreprenørene, slik de gjerne gjør, graver over kabler.

Advokatene i Simonsen Vogt Wiig er tilgjengelige for videre bistand i forbindelse med alle spørsmål knyttet til rettigheter og krav i forbindelse med krav om flytting eller endring av nettanlegg.

Advokatfirmaet 

 har inngått en meget gunstig samarbeidsavtale. Avtalen gir nettselskapene en rekke fordeler, av både faglig og økonomisk art.

Opplysninger om samarbeidsavtalen og nettselskapenes fordeler finner du 

REN jussnytt – Infrastruktur i grunnen

Hvordan gjennomføres kurset?

I denne modulen vil vi se på hvordan få inn de viktigste parameterne som påvirker strømføringsevnen til en kabel. Vi tar for oss termiske motstander, strømmer, behandling av skjermer, vannrør, fjernvarme/kjøling, øyeblikksbilder, rapporter osv.

På slutten av første kursdag får du tilsendt oppgaver som vi gjennomgår 26. april.

Du vil etter endt modul 2 ha mer inngående kunnskaper om hvordan ulike parameterer påvirker strømføringsevnen til et kabelanlegg.


Kurset passer for alle som jobber med prosjektering av kabelanlegg, alt fra de som skal tegne enkle kabelgrøfter til de som skal termisk dimensjonere mer komplekse løsninger.


 omhandler bakgrunnsteori for kapasitetsberegning av kabel.

I kursmodul 1 gikk vi gjennom hvordan kommer i gang med Grøft og de mest grunnleggende funksjonene. Denne modulen kan du kjøpe tilgang til om du ikke har deltatt.

Sending starter

Sending slutt

Tirsdag 20. april

Gruppeoppgaver og gjennomgang

Husk at modul 3 av kurset finner sted 26 og 31 mai. Det er samme opplegg med teori på dag 1 og oppgaveløsning og diskusjon dag 2.

Sending slutt - Takk for i dag

Mandag 26. april

Prosjektering med Grøft - modul 2 av 3

Hvordan gjennomføres webinaret

På dette webinaret vil du få en gjennomgang av fremforhandlede standardavtaler/avtalemaler med veileder mellom Energi Norge og REN på den ene siden, og Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Statskog, Opplysningsvesenets Fond og Finnmarkseiendommen på den andre siden.

Jobber du med rettigheter for elektriske anlegg i nettbransjen er dette webinaret for deg.


Foredragsholdere på webinaret er medlemmer av arbeidsgruppen 

Fremforhandlede standardavtaler/avtalemaler

Hvordan gjennomføres nettkurset?

På dette kurset vil du få en opplæring i REN sine RENblad og applikasjoner med hensyn på kundetilknytning. Vi tar deg kort gjennom nettsystemer og vi kommer inn på nettoppbygging.

Du vil også få en gjennomgang av de viktigste punktene i:

NEK400 – 2018 Elektriske lavspenningsinstallasjoner

NEK399 – 2018 Tilknytningspunkt for elnett og ekomnett

RENblad 4100 Lavspenningsnett - Kundetilknytning – Utførelse

Vi vil i tillegg gjøre beregninger av anleggsbidrag ved hjelp av REN sitt web-baserte program, og snakke om teknisk samhandling med installatør ved bruk av det nye programmet Ledning.

Kurset passer for deg som arbeider med kundetilknytning innenfor lavspent leveringspunkt.

Sending starter - Velkommen

Lunsjpause

Mandag 10. mai

Oppgaveløsning og gjennomgang

Onsdag 12. mai

Saksbehandling av inntak

RENbladseriene

Verktøy

Brukerguider

Retningslinjer og verktøy

Beredskap

Målet med FoU-arbeidet er å løse ulike problemer i bransjen for så å dele ny kunnskap med våre kunder. I vårt FoU-arbeid prioriterer vi prosjekter som bidrar til å finne praktiske løsninger innen tekniske områder hvor det ikke finnes nok kunnskap. Formålet for ethvert prosjekt er å øke kvaliteten for prosjektering og utførelse i bransjen. Det gjør vi gjennom å tilby ny kunnskap og praktiske verktøy som løser konkrete arbeidsoppgaver for våre kunder.

Vi er en pådriver for å sette i gang nye FoU-prosjekter i bransjen. Her ser du hvilke prosjekter vi jobber med å få satt i gang.

Vi trenger prosjektdeltakere som kan bidra både finansielt og med kunnskap. Ønsker ditt selskap å delta så er dere velkommen til å ta kontakt med oss.

REN

Våre virksomhetsområder