Status FoU-prosjektet Risikobasert fornyelsesplanlegging av kraftledninger (Rifok)

Rifok skal utvikle en metode for å vurdere tilstand og estimere sviktsannsynlighet for kraftledninger. Metoden skal inngå i en framgangsmåte for risikobasert planlegging av hvor, når og hvordan fornyelse av kraftledninger bør gjennomføres. Dette skal gi bedre beslutningsstøtte og mer kostnadseffektiv forvaltning av nettet, gjennom bedre prioritering av fornyelsestiltak og økt utnyttelse av kraftledningenes levetid.

Bakgrunn, målsetting og de innledende aktivitetene i prosjektet er nærmere beskrevet i statusartikkel fra desember 2023: https://www.ren.no/artikkel/status-fou-prosjektet-rifok

Status og hovedaktiviteter

Prosjektet er delt inn i fem hovedaktiviteter (H1–H5). De to første hovedaktivitetene, som omfatter kartlegging av risikofaktorer og etablering av et konseptuelt rammeverk for vurdering av tilstand og sviktsannsynlighet, er avsluttet og danner grunnlaget for det videre arbeidet i prosjektet.

Hovedfokus i prosjektet er nå på følgende aktiviteter:

H3 – Utvikling av kvantitativ metode for vurdering av tilstand og sviktsannsynlighet
Arbeidet i H3 er i sluttfasen. Det er utviklet en kvantitativ metode som kombinerer tilgjengelige data, statistiske modeller og ekspertvurderinger, og som kan håndtere usikker og mangelfull informasjon. Metoden er utformet slik at estimert tilstand og sviktsannsynlighet kan oppdateres etter hvert som nye data fra inspeksjoner, befaringer og sensorer blir tilgjengelig.

Som del av dette arbeidet er det blant annet utviklet modeller for vurdering av råte i trestolper, basert på eksisterende degraderingsmodeller og norske data. Utviklingen av modell for prediksjon av råte i jordbåndet har vært tidkrevende og har synliggjort både kompleksiteten i degraderingsmekanismer og betydningen av gode datagrunnlag. Modellene gir et bedre grunnlag for å vurdere tilstandsutvikling og sviktsannsynlighet enn enkle aldersbaserte tilnærminger, men det gjenstår fortsatt testing og justering mot data fra de deltakende nettselskapene.

Gitt gjenstående budsjett og rammer i Rifok-prosjektet er det ikke rom for å utvikle like detaljerte degraderingsmodeller for alle øvrige komponenter og skademekanismer i luftledninger. Det videre arbeidet i H3 omfatter derfor også å definere en framgangsmåte for estimering av årlig sviktsannsynlighet for øvrige luftledningskomponenter, som gir tilstrekkelig gode estimater innenfor prosjektets rammer. Dette innebærer en mer pragmatisk tilnærming, der tilgjengelige data, erfaringstall og ekspertvurderinger kombineres for å sikre konsistente og anvendbare resultater.

H4 – Risikobasert planlegging av fornyelse
Arbeidet i H4 pågår. Her utvikles en framgangsmåte for hvordan resultater fra H3 kan brukes til å identifisere aktuelle fornyelseskandidater og støtte beslutninger om fornyelse i praksis. Metodikken testes på konkrete case hos deltakende nettselskap, med mål om å sikre praktisk anvendelse i nettselskapenes plan- og forvaltningsprosesser.

H5 – Testing og tilpasning
Testing og tilpasning av metode og framgangsmåte vil gjennomføres i prosjektets avsluttende fase, basert på erfaringer fra H3 og H4.

Kobling til RENs arbeid med fornyelse

Parallelt med, og innenfor, Rifok arbeider REN med å utvikle et helhetlig rammeverk for fornyelse i forsyningsnettet. Dette konkretiseres gjennom etablering av en egen RENblad-serie for fornyelse, som beskriver prosesser, begreper, metoder og beslutningsstøtte knyttet til fornyelsesvurderinger og fornyelsesplanlegging.

Rifok gir faglig og metodisk underlag til dette arbeidet, særlig innen datadrevne vurderinger av tilstand og sviktsannsynlighet i tidlig fase av fornyelsesprosessen. Metodikken som utvikles i Rifok, er ment å støtte grov fornyelsesvurdering og identifisering av aktuelle fornyelseskandidater, mens videre prioritering og beslutninger håndteres gjennom etablerte plan- og prosjektprosesser hos nettselskapene.

Videre framdrift

Arbeidet i prosjektet har kommet langt. Utvikling av kvantitativ metode for vurdering av tilstand og sviktsannsynlighet (H3) er i sluttfasen, og hovedtyngden av det videre arbeidet vil være knyttet til testing, justering og praktisk anvendelse av metodikken i samarbeid med de deltakende nettselskapene (H4 og H5).

For å sikre tilstrekkelig tid til dette arbeidet er prosjektperioden utvidet fra 31.12.2025 til 31.12.2026, etter søknad og godkjenning fra Forskningsrådet.