Juss-nytt: Nei, RME foreslår IKKE å avvikle anleggsbidrag!

I den sammenheng er det fascinerende å lese hvordan “bransjetidsskriftene” Europower og EnergiWatch samstemmig i overskrifter og nyhetsbrev erklærer at “RME foreslår å avvikle anleggsbidrag”. Uttalelsene kunne knapt vært lengre fra virkeligheten, og her forklarer vi hva RME egentlig sier, den videre prosessen frem mot eventuelle endringer og hva dette kommer til å innebære for nettselskapene. Vår overordnede vurdering er at et dualistisk regelsystem vil gjøre det viktigere enn noen gang å ha kontroll på regelverket.

Bakgrunn

I brev 21. november 2024 ba Energidepartementet RME om å utrede endringer i anleggsbidragsregelverket i tilknytning til regional- og transmisjonsnettet. Fristen har som kjent blitt utsatt flere ganger, før rapporten ble publisert på RMEs nettside 3. november. I rapporten tas også problematikk knyttet til nettutedninger opp, men i første omgang fokuserer vi av plasshensyn kun på selve anleggsbidragsreglene.

Vi i SVW avholder et webinar om RMEs rapport 27. november kl. 10.00. Les mer her, eller meld deg på ved å sende e-post til rja@svw.no.

Hva er det RME foreslår?

Rapporten fra RME, som også er i tråd med rammene gitt av departementet, tar for seg tre ulike modeller for å beregne anleggsbidrag på masket regional- og transmisjonsnett. Det er altså en mulig ny beregningsmetodikk som vurderes, for ikke-kundespesifikk anlegg på høyere nettnivå.

Reglene om anleggsbidrag avvikles på ingen måte, det er “kun” snakk om mulige forenklinger i enkelte av beregningene. Etter vår vurdering kan dette ha mye for seg, såfremt det gjøres rett.

Det foreslås ingen endringer i anleggsbidragsreglene i masket distribusjonsnett, selv om RME åpner for å se på dette også på et senere tidspunkt. RME fremhever at pris- og lokasjonssignalet på distribusjonsnettet fungerer betydelig bedre enn på overliggende nett.

RME konstaterer videre uttrykkelig at alle kundespesifikke kostnader, på alle nettnivå, skal bæres fullt ut av kundene som ber om tilknytning. Disse må beregnes som i dag, med blant annet full etterberegning og 10-årsregel.

Etter å ha drøftet de tre ulike modellene, som vi kommer tilbake til like nedenfor, så redegjør RME for sin foretrukne modell. RME foreslår i denne omgang ikke noen endringer i regelverket. Dette vil komme på et senere tidspunkt når/hvis departementet gir sin tilslutning til en av modellene.

De tre ulike modellene som alle vil gi en forenklet beregning av anleggsbidrag på masket regional- og transmisjonsnett kan helt kort og tildels litt upresist skisseres som følger:

Modell 1: Kostnadskatalog
I denne modellen skal alle som ber om tilknytning med effekt over 1 MW (og over 5 MW eller 20 GWh per år for transmisjonsnettet) betale for investeringer de er med på å utløse. Beregningen skjer ikke basert på faktiske kostnader, men etter en standardisert prisliste – en kostnadskatalog med satser for ulike typer nettkomponenter som linjer, kabler og transformatorer. Kostnaden regnes ut etter hvor mye kapasitet kunden ber om. Dermed kan nettselskapene gi et tidlig og mer forutsigbart prisestimat, uten etterberegninger. Tiårsregelen beholdes: dersom flere kunder tilknyttes samme nettområde innen ti år, skal også de betale sin andel.

RMEs vurdering: Fordelen er at både kunder og nettselskaper får mer oversikt og en viss forenkling. Prisen blir også mer forutsigbar, siden den reflekterer typiske kostnader i nettet. Likevel mener RME at modellen gir for små gevinster sammenlignet med dagens system. Prissignalet kommer fortsatt sent, modellen krever vedlikehold av satser, og utfordringene i masket nett – der det er vanskelig å avgjøre hvem som faktisk utløser en investering – blir i stor grad de samme. Kostnadskatalogen vurderes derfor som et steg i riktig retning, men ikke et reelt systemskifte.

Modell 2: Tilknytningsbidrag ved nettbegrensning
Modell nr. 2 innebærer at bare de som faktisk møter en kapasitetsbegrensning skal betale. Når nettselskapet finner at nettet er fullt og må oppgraderes, beregnes et bidrag basert på faste satser per komponentkategori. Kunden betaler kun for én enhet per kategori, og dersom oppgraderingen senere viser seg å ikke være nødvendig, skal den delen av beløpet refunderes. Tiårsregelen faller bort, og kostnadene bæres kun av den kunden som utløste tiltaket. Tersklene er som i modell 1 – over 1 MW for regionalnett, og over 5 MW eller 20 GWh per år for transmisjonsnett dersom kunden tilknyttes i underliggende nett.

RMEs vurdering: RME fremhever at modellen gir et tidligere og tydeligere prissignal, og at saksbehandlingen blir enklere. Likevel skaper modellen nye utfordringer, fordi det fortsatt må gjøres skjønnsmessige vurderinger av hvor flaskehalsen i nettet oppstår. Enkelte kunder kan dermed ende opp med å betale store beløp, mens andre slipper. Dette gir fortsatt en opplevelse av vilkårlighet – nærmest som en loddtrekning. RME mener derfor at modellen ikke gir tilstrekkelig forbedring til å forsvare et systemskifte.

Modell 3: Tilknytningsbidrag – RMEs anbefaling
Den tredje modellen gir den mest omfattende endringen fra dagens beregningsmetodikk, og er den RME selv anbefaler. Her skal alle som ber om tilknytning over 1 MW betale et standardisert tilknytningsbidrag per MW bestilt kapasitet – uavhengig av om nettet i området har ledig kapasitet eller må bygges ut. Modellen innfører to nasjonale satser: én for regionalnettet og én for transmisjonsnettet. Tilknytningsbidraget betales tidlig i prosessen, slik at alle kunder får et klart og forutsigbart prissignal før de bestemmer seg for å søke eller investere.

Dersom en kunde ber om spesialtilpasninger eller egne anlegg som ikke kan brukes av andre, videreføres prinsippene for kundespesifikke anlegg: slike kostnader kommer i tillegg og omfattes av tiårsregelen dersom anlegget senere blir fellesnett. Nettutredningskostnader inngår i tilknytningsbidraget, og RME ser ikke behov for et eget behandlingsgebyr.

RMEs vurdering: Modellen gir et enkelt, transparent og rettferdig system som kan digitaliseres fullt ut. Alle kunder får lik behandling og vet hva tilknytning koster – uansett hvor i landet de søker. Samtidig reduseres risikoen for vilkårlige forskjeller mellom kunder. Ulempen er at modellen ikke gir direkte lokaliseringssignaler, men RME mener dette ivaretas gjennom andre mekanismer, som områdepriser, ledetid og planprosesser. RME påpeker at det viktigste blir å fastsette riktig nivå på satsene – for høy pris kan virke hemmende på nyetablering, mens for lav pris kan gi for lite kostnadsdekning. Hvis de må velge, heller RME mot et noe lavere nivå, ettersom det er enklere å justere opp enn å reparere skjevheter som hemmer utbygging.

RME overordnede vurdering er at tilknytningsbidraget gir den beste kombinasjonen av rettferdighet, enkelhet og forutsigbarhet. Erfaringen er at investeringer i masket nett sjelden utløses av én enkelt kunde, men av den samlede etterspørselen over tid. Derfor bør alle som får kapasitet i nettet bidra. Modellen gir et klart signal om at kapasitet har en kostnad, uten at kunder må betale for investeringer de alene ikke har utløst. Samtidig blir regelverket for beregning av kostnader på dette nettnivået enklere, behandlingen raskere og prisingen mer transparent.

Alt i alt mener RME at tilknytningsbidragsmodellen representerer en tydelig forbedring av dagens ordning – et system som både kan digitaliseres, gi forutsigbarhet for aktørene og bidra til raskere og mer effektiv tilknytning av nye kunder i regional- og transmisjonsnettet.

Konsekvensen for nettselskapene

Dersom RMEs foreslåtte modell, vi kommer tilbake til prosessen nedenfor, blir valgt, vil det gjøre beregningen av anleggsbidrag på masket regional- og transmisjonsnett enklere. Antakelig vil det kunne være mulig å gi et tydeligere og mer korrekt presist prissignal på et tidligere tidspunkt, i tillegg til at behovet for etterberegning faller bort for disse delene av anleggsbidraget. Lokasjonssignalet faller helt bort, og det blir interessant å se på sikt om antakelsene om at dette ikke er viktig på høyere nettnivå, stemmer.

Alt i alt mener vi i SVW at endringene vil kunne virke positivt for alle involverte parter.

Det sagt, så er det vår vurdering at den totale kompleksiteten i regelverket vil øke. Prosessen rundt tilknytning av kundene vil heller ikke bli endret, kravene til både ryddighet og avtaler vil være de samme. Utfordringene med et dualistisk regelverk blir også veldig interessant, og må bakes inn i både prosesser og avtaler.

Prosessen videre

Vi befinner oss tidlig i prosessen. Departementet vil trolig sende RMEs rapport på høring, med en romslig frist, etter selv å ha vurdert innholdet grundig.

Etter høringsrunden vil departementet antakelig ta stilling til om beregningsreglene skal endres, og i tilfelle hvilken modell som skal velges. Dernest vil RME få et nytt oppdrag; å utarbeide forslag til endringer i regelverket. Det blir en omfattende jobb, og vil antakelig ta tid.

Normalt vil RME deretter sende et forslag på høring til berørte parter, igjen med en romslig frist. Høringsinnspillene vil bli vurdert grundig, før en ny rapport med endelig forslag til tekst oversendes departementet som vil gå gjennom RMEs forslag før dette (trolig) sendes på en ny høringsrunde.

Det er vanskelig å si hvor lang tid hele denne prosessen vil ta. Tidligste tidspunkt for ikrafttreden av eventuelle nye regler kan ligge så langt frem som 1. januar 2028, kanskje enda lengre.

I mellomtiden er de eksisterende reglene for beregning av anleggsbidrag i masket regional- og transmisjonsnett fremdeles gjeldende. Det vil selvsagt bli laget overgangsregler, hvilket innebærer at nettselskapene fremover bør innta generelle forbehold i alle avtaler som inneholder anleggsbidrag på masket regional- og transmisjonsnett.

Vi i SVW følger prosessen rundt anleggsbidragsreglene tett, og det er bare å ta kontakt på rja@svw.no eller tei@svw.no ved spørsmål eller synspunkter, eller dersom du ønsker den fulle rapporten tilsendt!

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og REN har inngått en meget gunstig samarbeidsavtale. Avtalen gir nettselskapene en rekke fordeler, av både faglig og økonomisk art.

Opplysninger om samarbeidsavtalen og nettselskapenes fordeler finner du her.