Norge har et omfattende luftledningsnett som er avgjørende for kraftforsyningen. Mange av ledningene går gjennom krevende terreng, over fjorder og gjennom områder hvor adkomst, transport og reparasjon kan være utfordrende. Ekstremvær, skred, ras, skogbrann og andre uønskede hendelser kan føre til omfattende skader, samtidig som konsekvensene av langvarige avbrudd blir stadig større.

På initiativ fra flere norske nettselskaper har REN derfor etablert FoU-prosjektet «Optimal linjeberedskap». Målet er å utvikle en mer samordnet og effektiv beredskap for kraftledninger på regionalnettnivå.

Beredskap krever samarbeid og standardisering

Ved et større maste- eller linehavari er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig at det enkelte nettselskapet har noe materiell på lager. Rask gjenoppretting krever at riktig materiell, verktøy, personell og teknisk kompetanse er tilgjengelig samtidig.

Prosjektet omfatter derfor hele beredskapskjeden. Deltakerne kartlegger kritiske ledninger og dimensjonerende skadetilfeller, vurderer behovet for beredskapsmaster, liner og annet materiell, og ser på hvordan løsninger kan standardiseres på tvers av selskaper og ledningsanlegg. Det arbeides også med nødvendige lagermengder og lagerplasseringer, tilgang på kvalifisert personell og spesialutstyr, felles beredskapsplaner og identifisering av særlig utsatte ledningsstrekninger.

Et sentralt mål er å utvikle løsninger som kan brukes av flere selskaper. Felles standarder gjør det enklere å dele materiell, personell og kompetanse når en alvorlig hendelse oppstår. Standardisering er med andre ord en viktig del av selve beredskapen.

Prosjektsamling i Sogndal

Deltakerne i prosjektet møttes i Sogndal for å arbeide videre med blant annet beredskap for fjord- og dalspenn. Slike spenn representerer en særlig utfordring fordi de ofte har store spennlengder, høye mekaniske laster og spesialtilpassede liner, master og fundamenter.

Et havari i et fjordspenn kan derfor være krevende å håndtere. Tilgjengelighet, transport, værforhold, seilingshøyde og behovet for spesialkompetanse kan få stor betydning for hvor raskt forbindelsen kan settes i drift igjen.

Som en del av samlingen arrangerte REN, i samarbeid med Statnett, en befaring ved Vik-spennet over Sognefjorden.

Fjordspennsafari med Statnett

Under befaringen fikk deltakerne se nærmere på oppbyggingen av fjordspennet og de tekniske løsningene som benyttes i et av verdens mest krevende ledningsmiljøer. Fredrik Stenerud, oppdragsleder i Statnett, holdt en presentasjon om hvordan Statnett bygger et fjordspenn i praksis. Han ga deltakerne innsikt i de ulike fasene, fra planlegging og prosjektering til montasje og ferdigstillelse.

Statnett delte også erfaringer fra planlegging, bygging, drift og vedlikehold av fjordspenn. Befaringen ga dermed et godt utgangspunkt for diskusjoner om hvilke skader som kan oppstå, hvilke deler av anlegget som er mest kritiske, og hva som kreves for å etablere en midlertidig løsning etter et større havari.

For prosjektet er denne typen praktisk erfaringsutveksling svært verdifull. Tegninger og tekniske data er nødvendige, men det å se anleggene ute i terrenget gir en annen forståelse av dimensjonene, tilgjengeligheten og kompleksiteten.

Befaringen tydeliggjorde behovet for å kjenne den mekaniske kapasiteten til eksisterende spennmaster og fundamenter. Samtidig må det finnes aktuelle beredskapsliner med egnet bruddstyrke, vekt og overføringskapasitet. Det må også være tilgang på nødvendig montasje- og strekkutstyr, og mulige riggplasser og transportmetoder må være vurdert på forhånd. For fjordspenn må det i tillegg tas hensyn til blant annet seilingshøyde, myndighetsavklaringer og muligheten for midlertidig drift med redusert overføringskapasitet.

En midlertidig løsning trenger ikke nødvendigvis å ha samme kapasitet som det permanente anlegget. I en beredskapssituasjon kan det viktigste være å få forbindelsen raskt tilbake i drift med en sikker og teknisk forsvarlig løsning. Deretter kan den permanente reparasjonen planlegges og gjennomføres under mer kontrollerte forhold.

Kunnskap må bygges før hendelsen oppstår

Store ledningshavarier skjer sjelden, men når de først oppstår, er tiden knapp. Det kan være tidkrevende å finne riktig linetype, og spesialliner kan ha lang leveringstid. Samtidig må mastenes kapasitet kontrolleres, transportbehov avklares og samarbeidet mellom nettselskaper, entreprenører og leverandører organiseres.

Gjennom «Optimal linjeberedskap» skal disse vurderingene så langt som mulig gjøres før hendelsen oppstår. Prosjektet skal utvikle kunnskap, løsninger og beslutningsgrunnlag som gjør bransjen bedre forberedt når en alvorlig hendelse inntreffer.

Samlingen i Sogndal og befaringen ved Vik-spennet viste verdien av å samle netteiere, fagmiljøer og beredskapsressurser rundt de samme problemstillingene. Når erfaringer deles og løsninger utvikles i fellesskap, styrkes ikke bare beredskapen i det enkelte selskapet. Hele kraftforsyningens evne til å håndtere større hendelser blir bedre.

Vi takker Statnett for en lærerik befaring og for å dele erfaringer og fagkunnskap med deltakerne.