REN jussnytt – Departementet med interessant uttalelse om etablering av nettstasjoner i LNF(R)-områder

Etablering av nettanlegg er gitt en særstilling i plan- og bygningslovgivningen. Dette illustreres blant annet ved at nettanlegg som etableres i medhold av anleggskonsesjon er unntatt plan- og bygningsloven i sin helhet (med unntak av kapittel 2 og 14).

Videre er nettanlegg som etableres i medhold av områdekonsesjon som hovedregel unntatt de fleste bestemmelsene i plan- og bygningslovens byggesaksdel, herunder søknadsplikten. Det vil si at det ofte er tilstrekkelig at nettselskapet underretter kommunen og andre berørte parter om tiltaket i henhold til konsesjonsvilkårene og byggesaksforskriften § 4-3 (4), uten at det er nødvendig å søke kommunen om tillatelse til tiltaket.

Etablering av nettanlegget er imidlertid kun unntatt fra søknadsplikten så fremt tiltaket ikke er i strid med loven med forskrifter, kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Dette følger av byggesaksforskriften § 4-3, sammenholdt med plan- og bygningsloven § 1-6 og 20-6. Dersom et tiltak under områdekonsesjonen er i strid med plan- og bygningsloven, kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, må det som hovedregel søkes om dispensasjon, eller gjennomføres en planendring, for å få etablert nettanlegget.

I praksis oppstår derfor ofte spørsmålet om etableringen av et nettanlegg er i strid med kommuneplanens arealdel eller kommuneplan. Vi har erfart at enkelte kommunen mer eller mindre kategorisk legger til grunn at nettstasjoner som etableres i landbruks, natur- og friluftsområder (LNF-områder) anses for å være i strid med arealplanen. Kommunens begrunnelse i disse tilfellene er gjerne at nettstasjoner ikke faller naturlig inn under arealformålet LNF(R). Konsekvensen blir at kommunen krever en dispensasjonssøknad for tiltaket, noe som kan medføre lang saksbehandlingstid og forsinkelser i prosjektet.

Etter vårt syn er det ikke grunnlag for en så restriktiv tolkning av regelverket som flere kommuner har lagt til grunn. Det har imidlertid ikke så langt vært avsagt rettsavgjørelser eller tolkningsuttalelser som gir tydelig veiledning på dette området.

Det foreligger en tolkningsuttalelse fra kommunal- og moderniseringsdepartementet fra november 2020 hvor departementet uttalte at de materielle vilkårene for dispensasjon i utgangspunktet ville være oppfylt for tiltak det er gitt konsesjon for etter energiloven, og at det skal mye til for at det ikke kan gis dispensasjon for nettanlegg. Denne uttalelsen kan være til hjelp for nettselskapene i spørsmålet om dispensasjon skal gis, men gir noe begrenset veiledning vedrørende spørsmålet om kommunen kan kreve dispensasjonssøknad fordi anlegget er i strid med lov/plan.

I denne sammenheng er Kommunal- og distriktsdepartementets siste uttalelse særdeles interessant. Bakgrunnen for uttalelsen var et spørsmål fra Larvik kommune knyttet til etablering av nettstasjoner i LNF-områder. I uttalelsen henviser departementet først til tidligere uttalelser hvor departementet har gått gjennom skillet mellom anleggskonsesjon og områdekonsesjon og deres forhold til plan- og bygningsloven. Deretter bemerke departementet følgende:

“Vi vil samtidig bemerke at alle arealformål med unntak av områder med vern, har en presumsjon for at det skal kunne brukes strøm. Dette tilsier at det skal mye til før det blir aktuelt å kreve dispensasjon for bygging av en nettstasjon i distribusjonsnettet selv om nettstasjonen ligger i et LNF(R)-område. Dette må imidlertid vurderes konkret i det enkelte tilfelle.”

Departementets oppstiller her en tydelig presumsjon for at det skal kunne brukes strøm innenfor alle arealformål, med unntak av områder med vern. Så lenge nettstasjonen ikke skal plasseres i et område med vern, vil det rettslige utgangspunktet være at nettstasjonen kan etableres uten at kommunen kan kreve dispensasjon. Departementet tar avslutningsvis et forbehold om at “dette må imidlertid vurderes konkret i det enkelte tilfellet”, og holder derfor Departementet presiserer imidlertid at det skal mye til for at det blir aktuelt å kreve dispensasjon for bygging av en nettstasjon i distribusjonsnettet, og synes således å legge en streng “bevisbyrde” på kommunen for at det skal kunne kreves dispensasjon.

Selv om bakgrunnen for uttalelsen gjelder etablering av nettstasjoner, knytter departementet presumsjonen til bruk av strøm generelt (“[…]alle arealformål med unntak av områder med vern, har en presumsjon for at det skal kunne brukes strøm”). Departementets uttalelse kan derfor trolig også benyttes som argument overfor kommunen for at det som hovedregel heller ikke kan kreves dispensasjon for andre nettanlegg i LNF(R)-områder, som eksempelvis legging av kabler frem til nettstasjonen etc.

Kommunens uttalelse vil således kunne bli et viktig verktøy for nettselskapene i forbindelse med fremtidige etableringer av nettanlegg i LNF(R)-områder.

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og REN har inngått en meget gunstig samarbeidsavtale. Avtalen gir nettselskapene en rekke fordeler, av både faglig og økonomisk art.

Opplysninger om samarbeidsavtalen og nettselskapenes fordeler finner du her.