Tilbake til aktuelt

Faggruppen Spenningskvalitet svarer på RMEs høring om endring av Forskrift om Leveringskvalitet (FoL)

I mai etablerte REN faggruppen Spenningskvalitet, som består av representanter fra nettselskapene Elvia, Lede, Glitre Nett, L-Nett, Linja, Mellom, Tensio, Linea og Arva.

Publisert 30. september 2024

Bjørn Inge Oftedal

Prosjektleder

Mandatet til faggruppen

Faggruppen har som oppgave å utvikle RENblad og verktøy relatert til følgende områder:

  • Måling av spenningskvalitet (Ulike nett- og spenningsnivå)
  • Håndtering av klager og eventuelle erstatningssaker mhp FoL
  • Prosjektering av nett og tilknytninger mhp FoL

Faggruppen skal også jobbe med:

  • Nivå på nødvendig opplæring av nettselskap
  • Identifisere og foreslå tema til årlige temadager
  • Hjelpe til med egen kompetanse for utarbeidelse av nye RENblad og verktøy
  • Aktivt identifisere mangler i eksisterende RENblad og IT-verktøy vedr. spenningskvalitet
  • Støtte FoU virksomhet innenfor fagfeltet
  • Innhente og koordinere erfaringer og bruke disse til videreutvikling av verktøy og RENblad
  • Bidra til kunnskapsspredning innenfor fagområdet spenningskvalitet
  • Aktivt utnytte og påvirke til videre bruk av kvoter inkl. oppfølging av avtaler
  • Være et talerør opp mot myndighetene

Faggruppens kommentarer til spenningskvalitetsdelen av FoL

Faggruppen har samlet sine kommentarer til spenningskvalitetsdelen av FoL, som presenteres nedenfor. Enkelte nettselskaper vil i tillegg sende inn egne uttalelser.

Det er også gitt generelle kommentarer som berører flere paragrafer, inkludert noen som ikke er foreslått endret.

  1. I tilfeller der flere enkeltkunder ikke bryter FoL, men sammenlagring medfører brudd på FoL, får nettselskap ingen ‘hjemmel’ til å pålegge enkeltkunder tiltak. Dette er svært uheldig da flere slike tilfeller kan det være få (2-3), mer eller mindre likeverdige «støyere» som til sammen bryter FoL. Vi vil referere til pågående arbeid omkring prinsipp for tildeling av støykvoter ved tilknytning av kunder med potensiale for å påvirke spenningskvaliteten i nettet.
  2. Faggruppen etterlyser en regulering som i større grad er tilpasset dagens situasjon med økende innslag av distribuert produksjon og tar høyde for at plusskunder og prosumenter mater inn på nettet. En regulering som gir rett til innmating opp mot for eksempel 60 % av OV og som samtidig gir nettselskapet rett til å strupe resterende innmating ved behov, bør vurderes.
  3. Flere av påleggene om informasjon til klagende kunde gjelder kun nettselskap og ikke andre utbedringspliktige (informasjon om framdrift), eller er mye ‘mildere’ til andre enn nettselskap. Siden "andre" utbedringspliktige ikke har samme informasjonskrav til nettselskapet, kan ikke nettselskapet overholde de krav til informasjon nettselskapet skal gi til klagende kunde.
  4. Nettets tåle-evne: Utgangspunktet hos RME var i starten at nettet skulle tåle utstyr og apparater for «vanlig livsopphold». Nå er dette «utvidet» og omtalt som «normalt elektrisk utstyr».
    Det kommer også opp en slags tilnærming/grensedragning mot Utfordrende Elektriske Apparater. Det er positivt at man prøver å definere hva som er utfordrende elektriske apparater, men dette innebærer en skjerping av kravene, som vi ikke har hørt om/deltatt i diskusjon av.
    Vi synes dette trenger en mer omfattende konsekvensanalyse. Det er for eksempel tidligere belyst, i SpesNett som det refereres til, hva det vil koste i nettforsterkning å øke Ikmin.
  5. Er det fornuftig å «offentliggjøre» hvem som er utbedringsansvarlig? Her bør en se til GDPR og vise forsiktighet. Å offentliggjøre at en nabo er skyld i forstyrrelser kan få uheldige følger for et nabolag.
  6. Økt elektrifisering gir behov for økt utnyttelse av nettet mange steder. Så "hensyn til elektrifisering" kan for noen formål peke motsatt retning av det RME peker på; at ved å akseptere litt svekkelse i spenningskvaliteten, i tråd med EN50160, vil nettet kunne utnyttes noe mer. En ‘delvis’ harmonisering kan medføre at elektrifisering og grønt skifte kan bli mye dyrere og vanskeligere å gjennomføre i Norge enn i land der de ikke har så strenge krav.
    Faggruppen foreslår ny § 3-3: «Nettselskap skal sørge for at langsomme variasjoner i spenningens effektivverdi, er innenfor et intervall på ± 10 % av nominell spenning, målt som gjennomsnitt over ti minutter, i tilknytningspunkt i lavspenningsnettet.»
    Dersom forslaget over ikke kan imøtekommes foreslås:
    1. beholde 1-minutt gjennomsnitt
    2. åpne for noe underspenning ned til -15 %
  7. Spenning i tilknytningspunkt i lavspenningsnettet:
    Nettselskap skal sørge for at langsomme variasjoner i spenningens effektivverdi, målt som gjennomsnitt over ett minutt, er innenfor et intervall på ± 10 % av nominell spenning 95 % av tiden, i en uke + 10 % – - 15 % i 100 % av tiden.
    § 3-4 om kortvarige overspenninger, kortvarige underspenninger og spenningssprang er en endring fra flytende 24-timersperiode til telling fra midnatt til midnatt hensiktsmessig.
    Faggruppen støtter RMEs konklusjon om dybde/varighet og egne krav til slike, som fremkommer i høringsutkastets 2.9.2. siste avsnitt. Dette sett i lys av at EN50160 også har kommet til samme konklusjon.
    Vi mener at det vil være dyrere for nettselskapene og dermed kundene å overholde Leveringskvalitetsforskriften enn EN50160.
    Om § 3-7 om overharmoniske spenninger argumenterer vi mot RME sitt forslag om å bruke Sverige sine krav til odde harmoniske ordener som ikke er multiplum av 3 og RME sitt forslag om å bruke Sverige sitt krav om grenseverdien for THD 6,5 %.
    Faggruppen mener at dette kan virke mot sin hensikt med tanke på harmonisering, da utstyr ikke nødvendigvis vil være testet i henhold til Sverige sine krav.
    Elektrifiseringen i Norge har kommet langt i forhold til mange andre land. Varigheten av verdiene av enkeltharmoniske er i dag satt til 10 minutter i EN50160 og i FoL.
    I forbindelse med tilknytning av noen spesielle anlegg er dette uheldig fordi mange ferger som vi har elektrifisert har en ladetid på ca 5min. Skal vi følge forskriften kan vi komme i en situasjon der vi må tillate doble utslag i 5 min og null de neste 5 – og likevel være innenfor kravene i FoL.
  8. Det skal opplyses om resultater fra feilanalyser. Disse analysene kan fort inneholde kraftsensitiv informasjon.
  9. Det bør være konsistens i forhold til bruk av ulike navn på «kunde» i forskriften.
  10. Det er påpekt vanskeligheten med verifisering av støykvoter som gis for overharmoniske større enn 25. i 132 kV, grunnet målenøyaktighet av induktive spenningstransformatorer som de fleste nettselskaper har. Derfra og å ikke stille noen krav for overharmoniske større enn 25 er ganske stor gap. Grønt skifte innebærer flere laster med svitsjefrekvenser over 25 -ende. For å gi fri slipp for høyre ordens harmoniske må vi nok som nettselskap øke kunnskap om spredning og konsekvenser av dette.
    Faggruppen vil derfor beholde krav også over 25 -ende. Kravet kan gjelde opp til 50 -ende og følge IEEE 519.