Hovedinnhold

REN jussnytt – Muligheten for å nekte tilgang til infrastruktur

Bredbåndsutbyggingsloven[1] som trådte i kraft 1. juli 2020 legger tilsynelatende ganske vide plikter på nettselskapene. I stor ustrekning må det blant annet gis tilgang til fysisk infrastruktur, eksempelvis luftlinjer, for fremføring av fiber. Men hvor langt rekker egentlig denne plikten?

Publisert 24. november 2022

Simonsen Vogt Wiig

Advokatfirma

Selv om loven nå har vært i kraft i over to år, så hersker det likevel en del usikkerhet blant norske nettselskaper. Må man ubetinget gi tilgang til sårbar infrastruktur, eller kan (bør?) man nekte?

Lovens § 7 3. ledd forutsetter uttrykkelig at tilgang kan nektes, men angir deretter nærmere kriterier. Bestemmelsens tredje og fjerde ledd hitsettes her:

"Avslag på tilgang skal være basert på objektive, transparente og forholdsmessige kriterier, slik som:

1 teknisk egnethet

2 plassbegrensninger

3 sikkerhet og folkehelse

4 nettsikkerhet og -integritet, herunder hensyn til kritisk infrastruktur

5 risiko for vesentlige forstyrrelser av andre tjenester som leveres over samme fysiske infrastruktur

6 tilbud fra nettoperatør om tilgang til annen egnet fysisk infrastruktur, under forutsetning av at denne tilbys på rimelige vilkår

Avslag skal begrunnes skriftlig, og inneholde en vurdering i samsvar med tredje ledd. Anmodningen kan bringes inn for tvisteløsningsorganet til avgjørelse, jf. § 15, dersom nettoperatøren avslår, eller avtale ikke er inngått innen to måneder etter mottak av anmodning.

Annonse

Annonsen viser bilde av anlegget 8JH Compact og en beskrivelse av det

Som vi ser, gir bestemmelsen nettselskapene ganske vid adgang til å nekte tilgang. Ofte vil dette være nødvendig i forbindelse med sårbare høyspentlinjer, hvor alternativ 4 i lovteksten typisk vil være aktuelt. Etter vår oppfatning bør dette vurderes i de tilfeller der fremføringen kan skape utfordringer for nettselskapenes regulatoriske plikter etter eksempelvis FEF[2] og leveringskvalitetsforskriften[3].

Som alternativ til avslag kan det gis tillatelse på vilkår som tydelig reduserer risikoen for negativ påvirkning. Det kan eksempelvis gjelde begrensninger i fysisk tilgang, utkobling ved negativ påvirkning og lignende. En annen mulighet kan være å gi bredbåndsaktøren anledning til å leie eventuelle ledige fiberpar i allerede etablert OPGW[4].

Vi i SVW anbefaler selvsagt ikke nettselskapene på generelt grunnlag å nekte tilgang. Poenget med denne korte gjennomgangen er å peke på viktige drifts- og sikkerhetsmessige vurderinger som nettselskapene bør og ta ved forespørsler om tilgang til fysisk infrastruktur.

[1] Lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon (LOV-2020-05-07-40).

[2] Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FOR-2005-12-20-1626).

[3] Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet (FOR-2004-11-30-1557).

[4] Her må kravene etter NEM-forskriften § 4-16 være oppfylt, men det er et annet spørsmål.


Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og REN har inngått en meget gunstig samarbeidsavtale. Avtalen gir nettselskapene en rekke fordeler, av både faglig og økonomisk art.

Opplysninger om samarbeidsavtalen og nettselskapenes fordeler finner du her.

Bilde viser kontaktpersoner i Simonsen Vogt Wiig

Annonse