REN jussnytt – Forskriftsendringer

I høringsdokument 3/2020 ba RME om innspill på en rekke endringsforslag i forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi (målings- og avregningsforskriften, eller bare MAF), forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften), samt forskrift om elsertifikater. Høringsinnspillene og de endelige forslagene til endringer er oppsummert i rapport 8/2020.

Forslagene, som ble sendt over til OED 23. november, vil kunne medføre en rekke endringer, uten at disse nødvendigvis har en direkte "indre" energifaglig sammenheng.

I MAF § 1-3 foreslås det en endring i definisjonen av Gjennomfakturering, ved at siste setning får følgende ordlyd:

"Anleggsbidrag omfattes ikke av fakturering av nettjenester ved gjennomfakturering."

Dette endringsforslaget innebærer at formuleringen "og utbetaling til sluttbrukere ved svært langvarige avbrudd" (USLA) er fjernet.

Årsaken er at kompensasjon ved svært langvarige strømbrudd skal skje automatisk fra 2021. Kunden trenger ikke lenger kontakte nettselskapet for å få denne utbetalingen, og det er etter RMEs oppfatning derfor mest hensiktsmessig at utbetalingen kommer til fradrag i nettleiefakturaen som sendes via kraftleverandøren.

Endringen i MAF § 1-3 om at USLA skal inngå i gjennomfaktureringen krever endringer i faktureringssystemene, og for å gi tilstrekkelig tid til dette har RME foreslått en overgangsordning om innebærer at de nødvendige systemene skal være på plass innen 1. juli 2021.

Bytte til AMS-målere har vært, og er enda, svært utfordrende for en rekke nettselskaper. Fremdeles kjemper nettselskapene, både i og utenfor norske rettssaler, med en god del nettkunder som ikke ønsker den nye måleren installert.

I § 3-1 i MAF er følgende nytt 2. ledd foreslått inntatt:

"Sluttbruker plikter å gi nettselskapet i sitt nettområde adgang til måleren for anlegget sitt."

Som RME påpeker er ikke dette ment å være en endring av gjeldende rett, snarere en presisering. Rettslig sett er det hevet over enhver tvil at nettselskapene både eier og har rett til å bestemme hva slags type måler som skal være installert. En slik eie- og bestemmelsesrett er imidlertid av mindre verdi dersom man ikke får fysisk tilgang til nettkundens installasjon.

Et av de virkemidler nettkunder som ikke ønsker AMS installert har anvendt, og hvor det ikke foreligger rett til fritak, er å nekte tilgang.

Det følger uttrykkelig og implisitt av nettselskapenes standardvilkår at nettselskapene både eier og bestemmer målertype, og at man har en korresponderende tilgangsrett. Ettersom slike vilkår av enkelte kunder oppfattes som "mindre bindende", har RME funnet det hensiktsmessig å presisere plikten direkte i forskriften.

Dette vil helt klart være til hjelp når nettselskapene skal bytte de siste "gjenstridige" AMS-målerne. Fremover bør dette, etter vår oppfatning, imidlertid skje gjennom ordinær rettergang, ikke midlertidige forføyninger. RME presiserer for øvrig at plikten gjelder også når måleren befinner seg på innsiden av boligen.

Selv om denne endringen nok delvis er fremtvunget som en konsekvens av den nåværende AMS-problematikken, er det klart at den også vil komme til nytte i andre sammenhenger. RME fremhever at nettselskapene må ha en saklig grunn til å kreve tilgang til måleren/nettkundens anlegg, og nevner om andre eksempler kontroll av målerstand, oppgradering og vedlikehold.

I § 7-4a, som også gjelder gjennomfakturering, foreslås blant annet følgende presisering inntatt:

"Nettselskap kan ved tilbud av gjennomfakturering for forbrukere ikke kreve gjennomfakturering av øvrige kunder."

Denne presiseringen innebærer at nettselskapene ikke lenger kan kreve at kraftleverandører som ønsker å tilby gjennomfakturering til sine forbrukerkunder, også må gjennomfakturere næringskundene.

Uten at det sies uttrykkelig antar vi at denne endringen har sin årsak i vedtak i sak 18/562 Skagerak Nett AS/Norges Energi der OED konkluderte som følger:

"Fordi regelverket ikke eksplisitt regulerer gjennomfakturering av næringskunder, og i tilstrekkelig grad har tydeliggjort at kraftleverandørens rett medfører en plikt for nettselskapet, mener departementet at regelverket ikke er til hinder for at Skagerak Nett kan stille tilleggsvilkår om at også kraftleverandørens næringskunder må inngå i gjennomfaktureringsavtalen."

Det blir spennende å se om OED er enig i RMEs forslag, som i realiteten innebærer en innskrenking av nettselskapenes avtalefrihet.

I MAF § 8-1a foreslås det inntatt en ny bestemmelse knyttet til nøytral opptreden for nettselskaper i konsernstruktur, som til dels også inneholder nye materielle krav:

"Nettselskapene skal utpeke en nøytralitetsansvarlig som skal ha tilgang på all nødvendig informasjon fra nettselskapet og relevante underleverandører. Nøytralitetsansvarlig skal kontrollere at nettselskapet opptrer nøytralt, og er ansvarlig for utarbeidelse av nøytralitetsrapport og gjennomføring av opplæringsprogram."

Kravet om en "nøytralitetsansvarlig" er i og for seg ikke nytt, ettersom følgende bestemmelse er inntatt i någjeldende § 8-1 a:

"Nettselskapet har ansvar for å sikre at programmet etterleves og skal utpeke en person som er ansvarlig for programmet."

Det som imidlertid er nytt er at det stilles krav om at denne "nøytralitetsansvarlige" skal være "uavhengig". I tillegg defineres denne særlige funksjonens plikter og rettigheter tydeligere.

RME uttaler imidlertid at kravet til uavhengighet ikke betyr at vedkommende ikke kan være ansatt i nettselskapet. Ved-kommende må imidlertid ikke ha eierinteresser eller andre interesser som kan svekke tilliten til den uavhengige rollen. Dette vil ifølge RME kunne utelukke personer med andre roller i konsernet. Hvordan denne uavhengigheten skal praktiseres blir interessant.

Det siste endringsforslaget vi omtaler knytter seg til kontrollforskriften § 17-9 som får et helt nytt innhold:

"Nettselskapet kan fastsette tariff til dekning av merkostnader ved å håndtere og kontrollere måleverdiene for kunder som ikke har fjernavlest måler. Dette gjelder kun der manglende fjernavlesing skyldes forhold på kundens side.

Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier settes til 1500 kroner eksklusiv merverdiavgift per år."

Dette endringsforslaget henger selvsagt sammen med den ovennevnte problematikken knyttet til AMS.

Som mange kanskje kjenner til avsa Trondenes tingrett en dom i januar 2020 hvor det ble lagt til grunn at kontrollavlesning av målere hos kunder med fritak fra AMS med kommunikasjonsmodul utgjør en "særskilt tjeneste" etter kontrollforskriften § 17-6, og at nettselskapene derfor kunne kreve en tariff for dekning av merkostnadene ved kontrollavlesningen. Denne dommen ble stadfestet av Hålogaland lagmannsrett i en avgjørelse av 17. august 2020.

Endringsforslaget fra RME innebærer nå at man får en egen/selvstendig hjemmel i forskriften for å kreve avlesningsgebyret, men samtidig at enkelte nettselskaper må redusere gebyrsatsen i forhold til det som har blitt praktisert av mange så langt.

RME uttaler at man med "forhold på kundens side" mener både kunder som har fått et rettmessig fritak for installasjon av AMS, og kunder som motsetter seg installasjonen på urettmessig grunnlag.

Bestemmelsen er imidlertid formulert slik at den er en rett, og ikke en plikt, for nettselskapet. Dersom den først innføres, må den imidlertid gjelde for samtlige kunder som er i den samme kategori.

Enkelte nettselskaper har allerede innført et slikt gebyr, og dette kan også synes å ha hatt en ganske umiddelbar helsemessig effekt på enkelte. Det er på denne bakgrunn grunnlag for å håpe at en forskriftsfesting av denne tariffen vil forenkle både installasjonen av AMS, og innkrevingen av gebyret fra kundene som har fått fritak fra AMs-målere med kommunikasjonsmodul

Som nevnt ligger begge rapportene fra RME vedlagt, slik at dere kan lese gjennom også de andre endringsforslagene som foreslås. Vi svarer mer enn gjerne på spørsmål knyttet til endringsforslag som ikke er omtalt i nærværende nyhetsbrev!