Hovedinnhold

REN jussnytt – Driftsmessig forsvarlig?

Uttrykket "driftsmessig forsvarlig" brukes flere steder i lov- og forskriftsverket. Men hva betyr det egentlig, og er det mulig å gi noen overordnede retningslinjer for hvordan dette skal anvendes? I denne omgang ser vi på sammenhengen med tilknyningsplikten.

Publisert 24. november 2022

Simonsen Vogt Wiig

Advokatfirma

Generelt

Nettselskapenes leverings- og tilknytningsplikt er som kjent regulert av energiloven §§ 3-2, 3-3 og 3-4[1].

Tilknytningsplikten for uttakskunder er nærmere regulert i NEM-forskriften[2] § 3-3. I denne bestemmelsens andre ledd er det fastsatt at[3] "tilknytningsplikten gjelder nødvendig nettkapasitet som sikrer at det er driftsmessig forsvarlig å koble til nye kunder eller tillate produksjonsøkningen".

Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig å koble kunden til eksisterende nett, må det foretas investeringer som gjør tilknytningen forsvarlig. Disse investeringene vil gjerne kunne anleggsbidragsfinansieres etter kontrollforskriften § 16-1[4]. Vurderingstemaet vil da være om det er kundens forespørsel som "utløser" investeringene.

I denne vurderingen ligger det et krav om at det må være et reelt behov for investeringene for at det kan kreves anleggsbidrag. Dette vil være tilfellet dersom investeringene er nødvendige for å sikre en driftsmessig forsvarlig tilknytning.

Vurderingen av "driftsmessig forsvarlig"

Hverken energiloven eller NEM-forskriften gir nærmere veiledning i hva som ligger i kravet til "driftsmessig forsvarlig". I NOU 2022:6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet er imidlertid innholdet i begrepet sammenfattet slik på s. 103 og 104:

"Begrepet er først omtalt i høringsnotatet som blant annet omhandlet innføring av tilknytningsplikten:

«Driftsmessig forsvarlig er relatert til at driften kan videreføres i henhold til gjeldende bestemmelser om leveringskvalitet og krav til forsyningssikkerhet. Etter departementets syn vil hva som er driftsmessig forsvarlig måtte bestemmes ut fra en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.»

Kilde: Olje- og energidepartementet (2008)

I Ot.prp. nr. 62 (2008–2009) er høringen oppsummert, og her framkommer det blant annet at Norsk Hydro og Norsk Industri

«mener at det er behov for en nærmere presisering av hva departementet har ment med driftsmessig forsvarlig, hvorvidt det med begrepet er ment en teknisk driftsmessig vurdering eller også en vurdering av økonomiske forhold.»

Kilde: Olje- og energidepartementet (2009)

Til dette skrev departementet blant annet:

«Med driftsmessig forsvarlig forstår departementet at tilknytningen gir akseptable virkninger ut fra en teknisk faglig vurdering av nettet.»

Kilde: Olje- og energidepartementet (2009)

NVE har senere utdypet dette med at med driftsmessig forsvarlig forstås at tilknytningen ikke går ut over leveringskvaliteten til eksisterende kunder og at strøm- og spenningsgrenser overholdes i alle deler av nettet.

[…]

Vurderingen av om en tilknytning er driftsmessig forsvarlig er en vurdering av om det er plass til tilknytningen i eksisterende nett.

[…]

Videre vil nettselskapet sikre en tilstrekkelig god leveringspålitelighet til eksisterende og nye kunder. Kraftsystemet er eksponert for omgivelsene, og det er nødvendig å ta høyde for at ekstern påvirkning – eksempelvis trefall – kan og vil inntreffe, samt at det fra tid til annen er behov for å koble ut nettanlegg for å drive vedlikehold."

Som det her fremgår beror vurderingen av hva som er å regne som "driftsmessig forsvarlig" på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Begrepets kjerne er å sikre at de tekniske forholdene i nettet er akseptable, herunder ved at det sørges for tilstrekkelig leveringskvalitet og forsyningssikkerhet i nettet. Det er imidlertid tydelig at også øvrige forhold inngår i vurderingen av hva som er driftsmessig forsvarlig. Blant annet må det tas hensyn til omgivelsene, de stedegne forhold, mulighet for utkobling mm.

For den konkrete vurdering som må foretas er det i henhold til praksis fra Energiklagenemnda videre lagt til grunn at det er "nærliggende å tillegge nettselskapets vurderinger knyttet til behovet for investeringer stor vekt[5]."

Dette er en uttalelse som det er verdt å merke seg, og som er naturlig av flere grunner. Det er nettselskapet som skal drifte nettet, og det er gjerne også nettselskapet som kjenner nettet og dets tekniske utfordringer og begrensninger best.

Videre besitter nettselskapet lokal kunnskap og erfaringer til eksterne påvirkningsfaktorer, slik som vær og klima, behovet for vedlikehold, utkoblinger mm. Sammenholdt med nettselskapets erfaringer med lignende tilknytninger, gjør dette dem godt egnet til å vurdere behovet for investeringer i nettet.

[1] Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (LOV-1990-06-29-50).

[2] Forskrift om nettregulering og energimarkedet (FOR-2019-10-24-1413).

[3] Alle understrekninger i nyhetsbrevet er innsatt av oss.

[4] Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR-1999-03-11-302).

[5] ENK-2021-1047 avsnitt 37.


Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og REN har inngått en meget gunstig samarbeidsavtale. Avtalen gir nettselskapene en rekke fordeler, av både faglig og økonomisk art.

Opplysninger om samarbeidsavtalen og nettselskapenes fordeler finner du her.

Bilde viser kontaktpersoner i Simonsen Vogt Wiig

Annonse

Annonsen viser logoen til Solar