Sentrale ord og uttrykk innen rettigheter

Uttrykk Betydning/forklaring
 
Avtale Se nedenfor under kontrakt.
 
Ekspropriasjon Tvungen avståelse av fast eiendom med hjemmel i oreigningslova. Vilkåret for ekspropriasjon er at inngrepet "tvillaust er til meir gagn enn skade".

Det kan være aktuelt for infrastruktureiere å ekspropriere rettigheter i de tilfeller det ikke er mulig å komme til en minnelig avtale med grunneier. Hjemmel for ekspropriasjon av nødvendige rettigheter for fremføring og drift av elektriske anlegg følger av oreigningslovens § 2 punkt 19. Søknad om ekspropriasjon skal som den store hovedregel sendes til Norges vassdrags- og energidirektorat ("NVE").
 
Ekstinksjon Utslettelse av eiendomsrett/bruksrettighet. En frivillig erverver (av eiendomsrett eller servitutt el) kan i noen tilfeller ekstingvere dersom han er i god tro på tidspunktet for ervervet, dvs. at han verken visste eller burde vite at det var noe til hinder for ervervet.
 
Grunnboken Landsomfattende offentlig elektronisk register over tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom og borettslagsandeler. Viser alle tinglyste dokumenter for eiendom, der hvert bruksnummer, festenummer, eierseksjonsnummer og borettsslagsandeler utgjør en registreringsenhet (som de tinglyste dokumentene kan registreres på).
 
Hevd En ervervsmåte på lik linje med frivillig avtale, ekspropriasjon mv. Hevd reguleres av hevdsloven, og vilkårene for å hevde rettigheter til fast eiendom er at hevderen er i god tro om at man har rett til bruken, og videre at man har brukt tingen/rettigheten som sin egen i 20 år i sammenheng (for fast eiendom). For usynlige anlegg (for eksempel jordkabler) er hevdstiden 50 år.
 
Klausuleringsbelte Upresis betegnelse av det beltet som går langs kraftlinje hvor det er begrensninger på grunneiers bruk, herunder at vedkommende ikke kan bygge i dette beltet eller får ha høye trær som komme i konflikt med sikkerheten i tilknytning til linjen.
 
Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som del av kommuneplanen. Kommuneplanens arealdel legger rammen for all utbygging og arealbruk. Dette innebærer at dersom et areal er disponert til eksempelvis landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-formål) vil det som utgangspunkt ikke være adgang til å bygge næringsbygg   her.
 
Kontrakt

Det samme som avtale og overenskomst. Innebærer typisk at to parter, grunneier og rettighetshaveren (eieren av infrastruktur), gjennom en gjensidig og bindende erklæring blir enige om at det skal etableres en servitutt (se nedenfor) på grunneiers eiendom. Kan være både muntlig og skriftlig, men skriftlig er det vanligste og gir størst forutberegnelighet for partene i etterkant.
 

Matrikkelen Landets offisielle register over fast eiendom, bygninger, boliger, og adresser. Gir informasjon om fysiske forhold (eiendomsgrenser) og andre viktige opplysninger som det ikke er nødvendig eller mulig å få tinglyst.
 
Overenskomst Se kontrakt
 
Reguleringsplan Reguleringsplanen er en detaljert arealplan som består av kart og reguleringsbestemmelser. Planen gir rammer for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Reguleringsplanen kan inneholde en rekke krav. Planen kan for eksempel kreve en bestemt utforming av bygninger eller stille estetiske krav som må imøtekommes for at tiltakene skal være i tråd med reguleringsplanen.
 
Rettsvern Det vern en eiendomsrett eller begrenset rettighet har mot tredjemenn, konkurrerende rettigheter og konkurs. For fast eiendom oppnås rettsvern ved tinglysing, som fører til at rettigheten har rettsvern fra den dagen den ble innført i dagboken.
 
Servitutt En servitutt er en rett til begrenset bruk av en annens eiendom, eller til å hindre en bestemt bruk, noe som kalles negativ servitutt. Servitutter kan tinglyses som en heftelse på eiendommen det gjelder. Eksempel på servitutter er veiretter, hugstretter, beiteretter og rett til å anlegge nettanlegg. Slike rettigheter reguleres i første rekke av rettighetens stiftelsesgrunnlag (eksempelvis avtalen), men suppleres av servituttloven. Særlig sentral er servituttloven § 2 som gir rettighetshaver rett til en rimelig rådighetsutøvelse.
 
Skjønnssak Dersom selskapet får ekspropriasjonstillatelse, skal det avholdes et etterfølgende rettslig skjønn, hvor erstatningen for de rettigheter som ble ervervet ved ekspropriasjonen skal fastsettes.
 
Stedsevarig Evigvarende. Uttrykket benyttes ofte i forbindelse med bruksrett på annen manns eiendom.
 
Stiftelsesgrunnlag Det som er grunnlaget for at rettigheten stiftes på eiendommen. Dette kan være kontrakt, avtale, grunneiererklæring, hevd, arv, ekspropriasjon.
 
Tinglysing Offentlig registrering av eksempelvis en avtale mellom nettselskapet og grunneier om etablering og drift av infrastruktur. Tinglysing har ingen betydning for avtalens gyldighet mellom partene, men gir derimot avtalen rettsvern overfor tredjemenn.
 
Veglovtillatelse Tillatelse fra veiholder etter vegloven § 30 eller 32 til å etablere eksempelvis infrastruktur i tilknytning til offentlig vei.
 
Veiformål Formål som er omfattet av vegloven §§ 32 og 1a.