Gjeldende Lover, forskrifter og veiledninger

På denne siden finner man en samling av de mest sentrale lover, forskrifter og veiledninger som gjelder for elektriske anlegg. I noen tilfeller er det lover, forskrifter og veiledninger fra det tidspunktet anlegget ble bygd som gjelder. Derfor har vi også samlet et utvalg av opphevede lover, forskrifter og veiledninger slik at man kan finne tilbake til hva som var gjeldende på ulike tidspunkt. 

Lover:

Navn på lov Beskrivelse/kommentar
Energiloven

Energiloven regulerer alle stadier i produksjons- og omsetningsprosessen av elektrisk energi, og er utformet som en "rammelov". Begrepet "rammelov" henspiller på at lovens sentrale virkemidler er omfattende bruk av forskrifter og konsesjoner med tilhørende vilkår. Selve lovteksten har fokus på overordnede prinsipper og rammer for produksjon, transport og omsetning av elektrisk energi, og er således lite detaljert.

Av spesiell interesse for nettselskapene:

  • Anleggskonsesjon.
  • Områdekonsesjon
  • Leveringsplikt
  • Tilknytningsplikt
  • Organisatoriske prinsipper
Plan og bygningsloven

Plan- og bygningsloven er sentral for all arealforvaltning og byggevirksomhet i Norge. Loven har flere ulike delformål: bærekraftig utvikling, samordne offentlige oppgaver, sikre at byggetiltak blir i samsvar med lovgivningen, og sikre en forsvarlig offentlig saksbehandling. I tillegg skal det legges vekt på universell utforming, barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Plan- og bygningsloven gir rammer for arealplanlegging i det offentlige og det private.

Av spesiell interesse for nettselskapene:

  • Plandelen (§§3-1 - 5-6)
  • §20-6 Unntak fra søknadsplikt for visse tiltak som behandles etter andre lover
Vegloven

Veiloven regulerer planlegging, bygging, vedlikehold og drift av offentlige og private veier.

Av spesiell interesse for nettselskapene:

  • §32: Regler om nærføring ved elektriske kabler med mer
  • §57: Regler om graving, sprenging osv. ved offentlig vei
  • §29 og §30 Regler om byggegrense til offentlig vei
Jernbaneloven

Jernbaneloven regulerer anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transportmiddel.

  • §10: Behov for avtale med "kjøreveiens eier" ved nærføring av kabler med mer. Rettigheter etter denne bestemmelsen kan eksproprieres.
Tinglysingsloven Tinglysingsregler inneholder regler knyttet til tinglysing av dokumenter knyttet til fast eiendom, slik som servitutter. Den er således høyst relevant for nettselskaper ved tinglysing av rettigheter til linjer, kabler og nettstasjoner i, på eller over annen manns grunn.
Kulturminneloven

Formålet med kulturminneloven er å verne og sikre kulturminner og kulturmiljøer mht. med deres egenart og variasjon som del av vår kulturarv og identitet, og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på dette formålet med kulturminneloven.

Loven og dens formål og hensyn må ivaretas i alle tilfeller ved arbeid i eller på grunnen.

Servituttloven Servituttloven regulerer rettigheter, over og på annen manns eiendom.  Loven er svært sentral for nettselskapene, og bør være vel kjent for alle som jobber med rettigheter i nettselskapene.
Sentrale bestemmelser er i første rekke §§ 5-8.
Oreigningslova Oreigningsloven regulerer hvilke tilfeller, og på hvilke vilkår det kan foretas tvangsmessig erverv av annen manns eiendom, samt rettigheter i, på eller over annen manns eiendom, såkalt ekspropriasjon. Ekspropriasjon fattes gjennom vedtak av offentlige myndigheter, eksempelvis NVE/OED. Loven er svært sentral og viktig for nettselskapene. Det er viktig å kjenne innholdet i flere av lovens bestemmelser, deriblant § 2.
Skjønnsprosessloven Skjønnsprosessloven gir prosessuelle regler knyttet til rettslige skjønn, det vil si saker for skjønnsretten i fm. verdsettelse av eiendom/eiendomsinngrep i etterkant av et ekspropriasjonsvedtak.
Ekspropriasjonserstatningsloven Ekspropriasjonserstatningsloven angir hvilke prinsipper som skal anvendes når ekspropriasjonsinngrep vedtatt med hjemmel i oreigningsloven skal verdsettes. Loven kalles av den grunn også tidvis for "vederlagsloven".
Reindriftsloven

Reindriftsloven formål er å bidra til sikring og bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene i og utenfor reindriftsarealene i de samiske reinbeiteområdene.

Ofte vil reindrift komme i konflikt med høyspentledninger. NVEs rapport fra 2004 knyttet til reindrift og vindkraft gir en meget god innføring i hvilke problemstillinger som er aktuelle også ift. kraftledninger generelt. Rapporten er tilgjengelig her: NVE Oppdragsrapport 10 2004 - Vindkraft og reindrift. Sidene 10-12 omhandler nettilknytning.

 

Forskrifter/veiledninger:

Navn på forskrift/veiledning Beskrivelse/kommentar

Forskrift om elektriske forsyningsanlegg. FEF 06 (Teknisk forskrift)

REN har laget en egen versjon av teknisk forskrift med veiledning som en "brukerguide", der vi har puttet inn kommentarer, linker til RENblad og henvisninger til Elsikkerhet (Tilgang til brukerguiden krever eget abonnement) REN Brukerguide FEF 06

Vi har samlet noen opphevede utgaver av FEF (fra 1897 til 1994) på siden for opphevede lover, forskrifter og veiledninger.

Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. FSE 06 (Sikkerhetsforskriften)

Forskrift med veiledning på lovdata

REN har laget en egen veileder til sikkerhetsforskriften der vi har puttet inn kommentarer, linker til RENblad og henvisninger til Elsikkerhet. (Tilgang til brukerguiden krever eget abonnement) Brukerguide FSE 06

Noen eldre driftsforskrifter er samlet på siden for opphevede lover, forskrifter og veiledninger.

Temaveiledning fra Direktoratet for byggkvalitet. (Opphevet)

Elektriske-anlegg-og-kraftledninger.

Dokumentene var gyldige før 2010, og er ikke ajour med dagens byggeregler. De kan imidlertid være til nytte for å forstå dagens regelverk. I en del tilfeller er innholdet i gamle temaveiledninger utdatert på grunn av endret regelverk, teknologisk utvikling eller andre forhold.
Kart- og planforskriften. Forskriften skal legge til rette for enkel tilgang til pålitelig stedfestet informasjon. Informasjonen skal kunne sammenstilles og brukes på tvers av administrative grenser og organisatoriske skiller, og skal gi en samlet oversikt over tillatt og planlagt bruk av arealene i Norge etter plan- og bygningsloven.
Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven. Ny plandel av plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli 2009. Veilederen er en gjennomgang av de nye bestemmelsene og har utfyllende kommentarer til hver enkelt bestemmelse. Hva sier loven, hvilke forpliktelser, rammer og muligheter gir bestemmelsene. Denne veilederen vil etter hvert bli supplert med veiledere og planeksempler på utvalgte tema.
Veileder; Planlegging etter plan- og bygningsloven Veilederen gir en kort og enkel fremstilling av innholdet i plandelen av plan- og bygningsloven og hvordan plansystemet fungerer.
Mer om plankart; Plankartsiden Siden inneholder informasjon om hvordan arealplaner skal fremstilles og digitalt planregister utformes.
Byggesaksforskriften Forskriften skal sikre effektiv og forsvarlig saksbehandling av byggesaker.
Forskrifter om ledninger i offentlig veg Forskrift til vegloven §32 omhandler saksbehandling og kostnadsdeling mellom vegmyndighet og ledningseier ved legging og flytting av ledningsanlegg over, under, langs eller nærmere offentlig veg enn 3 meter fra vegkanten.
Tinglysingsforskriften Tinglysing er en offentlig registrering av en avtale mellom to parter om rettigheter og forpliktelser som angår fast eiendom, visse typer løsøre eller arve- og gavedisposisjoner, samt ektepakter. Forskriften beskriver de kravene som foreligger til tinglysing.
Matrikkelforskriften Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 12 slår fast at matrikulering (oppretting av ny grunneiendom) må gjennomføres når et areal skal festes bort for mer enn ti år. I matrikkelloven betyr feste også bruksretter for bebyggelse. I praksis betyr dette at for nye nettstasjoner som skal stå i mer enn ti år, må det skilles ut en egen eiendom/tomt som av kommunen tildeles eget gnr/bnr. I matrikkelforskriften § 30 er det gjort unntak fra dette kravet for tilfeller der arealet som skal bebygges er mindre enn 8 m2. For nettstasjoner med grunnflate mindre enn 8 m2 vil det derfor ikke være behov for matrikulering. For nettstasjoner som er større enn 8 m2, men mindre enn 30 m2, kan oppmålingsforretning iht. § 40 (1) e) gjennomføres uten oppmøte i marka, såkalt "kontorforretning".

 

Opphevede forskrifter og bestemmelser:

Vi også samlet en del opphevede lover, forskrifter og veiledninger på en egen side, slik at man kan finne tilbake til hva som var gjeldende på ulike tidspunkt: