Bakgrunn for REN Beredskap

eBeredskap som organisasjon (stiftelse) ble dannet i 2004, ved et stiftelsesmøte 11. mars 2004. 52 selskaper ble medlemmer i løpet av første driftsår, og det ble etablert et styre bestående av fire styremedlemmer. I tillegg hadde NVE møterett i styret.

eBeredskap som prosjekt ble opprettet vinteren 2003, og IT-løsningen ved samme navn ble satt i drift i november 2003. Den løsningen ble til etter et samarbeid med NVE og nettselskapene, og ideen til løsningen ble utarbeidet allerede i ...  

REN ble driftspartner i eBeredskap i 2005, som innebar å ivareta sekretærfunksjonen i styren, drive kundestøtte og ha ansvar for registrering av nye medlemmer. REN deltok også aktivt i den videre utvikling av IT-løsningen som ble foretatt i 2005-2006, og etterhvert ble løsningen integrert med drifts- og innloggingsløsningen for www.ren.no.

REN har etterhvert fått betydelig erfaring i utvikling og drift av IT-løsninger for bransjen. REN foreslå på årsmøtet i 2013 å overta eBeredskap til fordel for et IT-system under sine vinger, som kunne vedlikeholdes og videreutvikles kontinuerlig som en del av deres IT-systemer.  Årsmøtet i eBeredskap vedtok på samme årsmøte å oppløse eBeredskap som organisasjon og overføre virksomheten til REN. 

eBeredskap I det siste året i stiftelsen bestod styret av Leif Vikane (Statnett), Anne-Gro Fiveland (SKL), Magne Nordnes (Helgelandskraft) og Hans-Henrik Holmvik (Nordlandsnett). NVEs representant var Sjur Bjerkli. REN var koordinator og deltok også på styremøtene.  Disse utgjorde også RENs første "Beredskapsråd", som utgjør faggruppen for "REN Beredskap".

REN Beredskap baserer seg på den tidligere IT-løsningen i "eBeredskap". 

 

Hvorfor drive beredskapsarbeid?

Med økte krav til effektiv drift og kortest mulig avbrudd har rask tilgjengelighet på reparasjons- og beredskapsmateriell blitt stadig viktigere.

Mindre reservemateriell hos nettselskapene
Lagerhold av beredskaps- og vedlikeholdsmateriell medfører betydelige kostnader knyttet til innkjøp av materiell, lagerhold og vedlikehold. Økte krav til effektivisering og kostnadsbesparelser har ført til reduserte investeringer i nytt reservemateriell og redusert vedlikehold av det utstyr man allerede har på lager. Dette øker risikoen for at man ikke har det utstyr man trenger når det akutte behovet oppstår, for eksempel når en transformator brenner.

Mindre lagerhold og kompetanse hos leverandørene
Hvis krisen oppstår og energiselskapet ikke selv har det utstyr og den kompetansen de trenger for å utbedre skaden, er det essensielt raskt å kunne få oversikt over hvor dette kan skaffes. Tidligere har bransjen til en hvis grad kunnet stole på at leverandørindustrien hadde utstyr tilgjengelig. Med redusert utbyggingstakt i Norge, fokus på mindre lagre og en svært presset konkurransesituasjon er leverandørindustrien ikke lenger i stand til å stille opp for energiselskapene på samme måte som tidligere. I et globalt marked har også mye kompetanse flyttet utenlands, og leveransetider kan bli lange.

Utfordringen
Utfordringen har således blitt: Hva kan bransjen selv gjøre for å forberede seg og sørge for at man hadde best mulig sjanse for rask utbedring av oppståtte skader?  Svaret har vært en IT-løsning som inneholder oversikt over hvilke aktører som er i besittelse av hvilket virksomhetskritisk utstyr, og med hvilken relevant kompetanse.